Ordet ”ansvar” gir assosiasjoner til noe som skjerper vår måte å handle på. Å vurdere risiko og sårbarhet ved anlegget er da også noe av det viktigste anleggseier kan gjøre, det være seg ved planlegging av nybygg og i løpende drift.

 

Dersom uhellet likevel er ute;

Hva skal til for at anleggseier blir erstatningsansvarlig?

Skal anleggseier bære alt ansvaret på egne skuldre? Og for alle typer skader?

 

Lov og rett. Erstatningsretten skiller mellom subjektive og objektive ansvarsgrunnlag. De subjektive er aktuelle for tilfeller der noen har opptrådt klandreverdig, det være seg forsettlig eller uaktsomt. Objektive kan derimot ilegges uten å vurdere noen sin skyld. Dette er et mer vidtrekkende ansvar, og er begrunnet ut ifra eksistensen av risiko ved virksomheten / atferden. Vi snakker i denne sammenheng om risiko som vesentlig overstiger hva vi i dagliglivet kan forvente som ”normalrisiko”.

 

Både subjektive og objektive grunnlag er regulert ved lov, viktigst å nevne er erstatningsloven og foretaksstraff i straffeloven. Størsteparten av erstatningslæren er imidlertid ulovfestet og tidligere rettspraksis, samt avgjørelser fra eksempelvis forsikringsselskapene og Finansklagenemnda, er viktig materiale for å definere rammene av ansvar.

 

Til eksempel hadde Hålogaland lagmannsrett i år en sak, hvor et treningssenter ble ilagt ansvar på objektivt grunnlag. En ung kvinne skulle delta i en spinningtime på senteret og idet hun klikket seg fast til pedalene, knakk en metallbolt og hun falt stygt og slo seg kraftig i nakke og hode. Kvinnen har blitt delvis ufør som følge av skaden og vil måtte leve med varig mèn.

 

Et tilsynelatende ”uskyldelig” uhell og ikke helt utenkelig risikobilde. Retten vurderte likevel saken og skaden som så alvorlig og stor at det var riktigst å legge hele ansvaret på treningssenteret.

 

Sak for sak. Det er viktig å presisere at ethvert tilfelle skal vurderes ut ifra de konkrete fakta som foreligger i den eksplisitte saken. Uavhengig om det er aktuelt med ansvar på objektivt eller subjektivt grunnlag, må det foretas en konkret helhetsvurdering for å avgjøre om det overhode er riktig å ansvarliggjøre noen for det inntrufne.

 

Ved siden av eventuelle lovfestede vilkår, er typisk relevante momenter; skadelidtes aksept av risiko, hvem som er nærmest til å forebygge skade, skadepotensiale, om det er en særlig risikofylt aktivitet og virksomhet, økonomi og rene rimelighetshensyn.

 

Minimer risiko, skade og ansvar. Å gjøre et kontinuerlig skadeforebyggende arbeid bør være en integrert del av den daglige driften. Det være seg overfor ansatte, brukere av anlegget, omkringliggende områder og miljøet, som kan bli påvirket og berørt av aktiviteten.

 

En rekke lover, forskriftsverk og retningslinjer oppstiller klare forpliktelser til konkret forebyggende arbeid. Viktigst her er internkontrollforskriften, som pålegger virksomheter å drive systematisk oppfølgning og etterlevelse av eksplisitt angitte lover. Følges ikke reglene risikerer virksomheten å bli ilagt bøter eller annen type straff, eksempelvis stenging av anlegg.

 

Råd på veien. Først og fremst er det viktig å kartlegge alt det som regulerer og stiller krav til deres virksomhet og type anlegg. Foreta en grundig gjennomgang av anlegget og aktiviteten den er beregnet på – og stadfest skadepotensialet. Om nødvendig er det lurt å innhente ekstern fagkyndig rådgivning. Sørg alltid for å gjøre nødvendige tiltak, som kan eliminere bort skader og ulykker. Videre er det viktig å dokumentere tiltakene og arbeidet som gjøres, samt ha et rapporteringssystem for registrening av avvik. En solid ansvarsforsikring tilpasset deres anlegg og bruk er en selvfølge!

 

Et siste – men særs viktig – råd, er å drive god opplæring og informasjonsformidling til ansatte og brukere. Ha klare rutiner og regler for hvordan aktivitet og virksomhet skal skje, og skriv avtaler, som også innholder brukernes aksept av risiko innenfor visse rammer.

 

Godt arbeid! Vi ønsker solid anleggsdrift og profesjonelle eiere!

 

Welcome! Share this: