I utgangspunktet mener jeg det bør være unødvendig å skrive en kronikk om hvor viktig det er å drive aktivt antidoping arbeid. Idrett, folkehelse og doping hører ikke sammen!

Når gledesrusen fra idrettsarenaen, overskygges av avisforsider med utøvere som stikker sprøyter i armen og kriminalitetsstatistikken viser et økende antall dopingsaker, er det likevel en realitet at utfordringene er store og at holdningsarbeid og forebyggende tiltak er viktigere enn aldri før. Skal vi ha et mål om rene aktivitetsarenaer må vi holde trykket oppe og bevisstgjøre alle og enhver, enda mer.

Norge har vært en ledende aktør i internasjonalt antidoping arbeid gjennom mange år. Kompetansen som finnes hos Antidoping Norge, i andre aktuelle fagmiljøer, og samarbeidet med norske myndigheter legges merke til, fordi det kan vises til et helhetlig, tverrfaglig samarbeid som gir resultater.  

Doping skjer overalt. Det er ikke på elitenivå utfordringene er størst, det er tvert om i den organiserte breddeidretten og i samfunnet for øvrig at sakene er for mange. Tolletatens statistikk for 2018 viser et rekordhøyt antall beslag på 1124, fra i snitt 942 de tre foregående årene. Økningen forklares med et mer målrettet og intensivert kontrollarbeid fra etatens side, men også fordi det antas at importen oftere skjer til ens bruk. Selv om mengden beslaglagte dopingpreparater synker, er det en urovekkende utvikling i det totale omfanget. Når vi også kjenner til tilfeller der barn helt ned i 10 års alderen får hånd om dopingmidler i sitt idretts- og aktivitetsmiljø, er det all grunn til å stille seg spørsmålet ”kan vi gjøre mer?”.

Organisasjoner, kontraktsforhold og nærmiljø. Avhengig av hvilken tilknytning og rolle du eller din organisasjon har til arenaer hvor det potensielt kan forekomme misbruk av doping, er tiltakene mange og ulike. Det er gode muligheter for å innhente hjelp og kompetanse til å etablere, evaluere og videreutvikle de tiltakene som er best for deres organisasjon. Både på statlig og kommunalt nivå finnes ressurser som er direkte rettet mot å skape rene idretts- og fritidsmiljøer for alle aldre. Antidoping Norge har for eksempel et bredt tilbud av tjenester og verktøy, som også er tilgjengelig for de som ikke er en del av den organiserte idretten.

Walk the talk. All forskning peker på at holdningsarbeid og forebyggende aktivitet er de mest effektfulle tiltakene for å forhindre tidlig debut og utbredelse. Kontroller, håndhevelse og reaksjon er samtidig en nødvendighet for å vise at det ligger mening i en regel om nulltoleranse. Uavhengig av om du er idrettsforelder, sponsor, arrangementsarrangør eller eier av anlegg, våg å stille krav og si ifra om retningslinjer og regler ikke etterleves. Står det for eksempel i leiekontrakten med anleggseier, at leietaker forplikter seg til å ha en plan for antidoping arbeid, må dette på plass – ellers skal det være kroken på døra og adjø. Gjør grep der dere kan – det er totalen som til slutt gir resultater!   

Å være et godt forbilde. Det er ikke til å komme unna at vi i større grad enn tidligere eksponeres for bilder og omtaler av mennesker som leverer ekstreme resultater, noen på mer tvilsomt grunnlag enn andre. Slike resultater genererer også penger, posisjon og omdømme, som kan trigge andre til å oppnå det samme – koste hva det koste vil. Vi må gjøre våre barn og unge en tjeneste å vise at resultater er mulig å oppnå uten bruk av ulovlige midler, og at de negative konsekvensene av doping er så store at det ikke er verdt det.

Erfaringsmessig er tydelige mål og statuering av gode eksempler en effektiv måte å oppnå resultater.  Klarer man å skape et bredt engasjement, og ved faktisk handling vise at doping ikke er akseptert, er vi enda nærmere en hverdag hvor fokuset igjen er rettet mot idrettsglede, fair play og god helse.    

Welcome! Share this: