Beskjeden fra regjeringen er klar: Norge vil ikke klare å nå de vedtatte klimamålene for 2020.

Slik har det også vært siden 1990. I 30 år har AS Norge ikke et eneste år klart å lage kortsiktige og langsiktige planer og iverksette tiltak for å oppfylle lovnadene overfor oss selv.

Det er ikke bærekraftig!

Vi er allerede på overtid hva gjelder å ta klimaspørsmålet innover oss og ingen kan sitte i ro å vente på at myndighetene skal trå hardt nok til verks. Derfor er det veldig positivt å se at idrett- og fritidsmiljøene tar grep om egne miljøavtrykk og at det gjøres mange innovative og fremtidsrettede prosjekter innenfor anleggssektoren.

Tidligere i bladet har vi lest om anleggsmessen i Köln, hvor det særlig var fokus på løsninger for en mer levedyktig fremtid, og fra før kjenner vi til økt bruk av solcelleanlegg, med Bislett Stadion som protoeksempel, granulat-gjenvinning, brukt-utstyrsmarkeder, lokale utlåns-buer, Grønn Idrett og NIFs «Miljøhåndboka» for å nevne noe.

Det er summen av alle disse små og store tiltakene som vil utgjøre en forskjell og som bidrar til at vi likevel vil nærme oss klimamålene. Idretten er i så måte en utmerket arena for å vise konkrete tiltak som er gjennomførbareog at det kan gi synergieffekt som får flere til å komme i gang med det samme.

FNs 17 bærekraftsmål – som Norge også forpliktet seg til ved vedtakelsen i 2015 – er et bra utgangspunkt for å forstå hva som ligger i begrepet «bærekraftig utvikling» og et nyttig arbeidsverktøy for å sette tanker i system og ut i handling.

Bærekraft er mye mer enn grønne skoger og nullutslipp! De 17 målene, som vi kjenner illustrert som en fargerike sirkel og firkantede brikker med beskrivende figurer, defineres innenfor tre ulike dimensjoner: klima og miljø, økonomi og sosiale forhold. Det er ivaretakelsen av sammenhengen mellom de tre forholdene som tilsier om vi handler på en bærekraftig måte.

Hvordan kan så målene brukes på et praktisk og effektivt vis?

Først og fremst er det viktig å forstå. Hele organisasjonen må vite hva bærekraft innebærer og om nødvendig skaffe mer kunnskap. Med tilstrekkelig kunnskap er det enklere å drive strategisk endringsarbeid.

Dernest er det viktig å danne organisasjonens verdisett. Hva har en bærekraftig fremtid å si for dere? Hvilke målsetninger vil gi verdi – økonomisk, menneskelig, praktisk? Hvilke assosiasjoner ønsker dere at vi andre skal få til det dere gjør? Verdiarbeidet bør involvere alle nivåer i organisasjonen og kan med fordel gjøres synlig med plakater og annet skriftlig materiell.

En statussjekk av «nå-situasjon» er konstruktivt for å kartlegge hvordan organisasjonen per i dag står med hensyn til å gjøre gode tiltak. Gjør dere konkrete ting allerede? Hvor vellykket har eventuelle tiltak vært eller bør noe justeres? Resultatet av statussjekken skal bidra til å identifisere, forbedre og oppdatere strategier.

Velg et eller flere mål. Avhengig av kjerneaktiviteten dere bedriver og hvilke visjoner som ligger i bunn, vil et eller flere av de 17 målene ha større aktualitet. Kanskje er mål nr 3 om «God helse» det mest nærliggende eller nr 10 om «Mindre ulikhet»? Uansett hva dere velger, gå for det hvor innsatsen deres vil ha størst effekt.

Til slutt det viktigste – igangsett aktivitet, realiser strategier! Etter å ha skaffet dere kunnskap, fundert organisasjonens verdigrunnlag og slått fast status quo, har dere forhåpentligvis identifisert på hvilke områder det er smart å sette i gang tiltak. Involver nødvendige personer, følg opp at planer gjennomføres og vær tydelig i intern og ekstern kommunikasjon på at bærekraftige løsninger er et naturlig valg for deres virksomhet.

En sterk forankring av at alt vi foretar oss skal være rettet også på morgendagen er essensielt.

Når resultatene viser at dette skaper verdi og lønnsomhet på kort og lang sikt gir det mening å bli best på bærekraft! Lykke til!

Publisert Idrett & Anlegg nr. 6 – 2019

Welcome! Share this: